Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

hersker

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Betydning og bruk

person som hersker over noe eller noen;
Eksempel
  • en streng hersker

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet

mogul

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk mugul; samme opprinnelse som mongol

Betydning og bruk

  1. hersker over det mongolske riket i Hindustan 1526–1857;
    kortform av stormogul
  2. i overført betydning: mektig og selvrådig person
    Eksempel
    • han er en mogul i mediebransjen

ildgud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i visse (eldre) religioner: gud som er i ilden, hersker over ilden
Eksempel
  • ofre til ildguden

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

kediv

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra tyrkisk; opprinnelig fra persisk ‘hersker, monark’

Betydning og bruk

tittel på herskeren i Egypt 1867-1914

opplyst enevelde

Betydning og bruk

styreform der en eneveldig hersker selv setter i verk reformer til beste for folket;

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være/bli herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen

herrefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk (1) som hersker over eller kuer andre folk
    Eksempel
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. fornemme, velstående folk;
    overklasse
    Eksempel
    • de var for herrefolk å regne

fryktkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur (3) som er styrt av frykt for negative konsekvenser hvis en tar til motmæle
Eksempel
  • det hersker en fryktkultur i firmaet