Bokmålsordboka
enevelde
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et enevelde | eneveldet | enevelder | eneveldaeneveldene |
Betydning og bruk
styringsform der én person har uavgrenset makt, særlig om monarkier i flere europeiske land på 1600-, 1700- og 1800-tallet;
Eksempel
- det var monarkisk enevelde i Norge fra 1660 til 1814
Faste uttrykk
- opplyst eneveldestyreform der en eneveldig hersker selv setter i verk reformer til beste for folket