Bokmålsordboka
regent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en regent | regenten | regenter | regentene |
Opphav
fra latin; av regere ‘styre’Betydning og bruk
statsoverhode i et monarki, ofte brukt om en tronarving eller fyrste som styrer midlertidig for en konge
- som etterledd i ord som
- prinsregent
- kronprinsregent