Bokmålsordboka
potentat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en potentat | potentaten | potentater | potentatene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin potentatus ‘makt’Betydning og bruk
mektig person;
hersker
Eksempel
- næringslivets potentater