Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

halte

verb

Betydning og bruk

  1. være halt;
    gå ujevnt;
    dra på en fot
    Eksempel
    • halte og hinke;
    • halte av banen etter kampen
    • brukt som adverb:
      • hun kom haltende
  2. i overført betydning: fungere dårlig;
    være lite treffende
    Eksempel
    • sammenligningen halter
  3. i overført betydning: ha mangelfull rytme
    Eksempel
    • det siste verset halter litt

pink

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som halter;
jamfør haltepink

haltepink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør pink

Betydning og bruk

nedsettende: person som halter

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag