Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

høytstående, høgtstående

adjektiv

Betydning og bruk

som står høyt i anseelse, utvikling eller rang
Eksempel
  • høytstående kultur;
  • en høytstående embetsmann

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminent

Betydning og bruk

tittel for høytstående katolsk geistlig

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk

tribunal

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av tribunus; jamfør tribun

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: domstol
  2. i det gamle Roma: plattform der høytstående embetsmenn og lignende presiderte

statssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høytstående, politisk utnevnt embetsperson ved statsministerens kontor eller i et departement;
Eksempel
  • statssekretæren i Forsvarsdepartementet

prelat

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

høytstående geistlig (2)

travestere

verb

Opphav

fra fransk og, italiensk, av latin trans- og vestire ‘kle’; jamfør trans- egentlig ‘forkle’ (II)

Betydning og bruk

litt. gi et høytstående emne tilsiktet komisk form

notabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør notabel

Betydning og bruk

høytstående, fornem person
Eksempel
  • alle notabilitetene i byen var til stede

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin notabilis ‘verdt å legge merke til’

Betydning og bruk

som står høyt i rang;
Eksempel
  • notable personer

livlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

personlig lege til en høytstående person