Bokmålsordboka
eminent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| eminent | eminent | eminente | eminente |
Opphav
av latin presens partisipp av eminere ‘rage fram’Betydning og bruk
eksepsjonelt god;
Eksempel
- eminente musikere;
- en eminent skuespiller;
- ha en eminent teknikk