Bokmålsordboka
notabilitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en notabilitet | notabiliteten | notabiliteter | notabilitetene |
Opphav
fra fransk; jamfør notabelBetydning og bruk
høytstående, fornem person
Eksempel
- alle notabilitetene i byen var til stede