Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

grunning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. grunnlegging
  2. maling som skal dekke, tette eller jevne ut underlaget for de neste strøkene

grunning 2

substantiv hankjønn

Opphav

av grunn (2

Betydning og bruk

grunt sted, grunne

primer

substantiv hankjønn

Uttale

praiˊmer

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • påføre flatene en primer
  2. hudkrem som brukes til underlag for sminke
    Eksempel
    • legge en primer som virker utglattende

grunnmaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grundere

verb

Opphav

etter tysk; av grunn (1 som tidligere ble skrevet grund, med betydning ‘grunnlag’

Betydning og bruk

overstryke en flate med grunning (1, 2) for å gjøre den mottakelig for en ny farge