Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
gjenget
,
gjengete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
jamfør
gjenge
(
1
I
, 2)
;
som har gjenger
Eksempel
en
gjenget
bolt
Artikkelside
gjenge
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage
gjenge
(
1
I
, 2)
Eksempel
gjenge
opp skruer, rør
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
flertall
av
tysk
Gang
Betydning og bruk
gang
,
utvikling
,
tilstand
Eksempel
komme ut av
gjenge
;
være i god(t)
gjenge
spor, rille på skrue, mutter, rør
og lignende
, skruegang
Eksempel
skru en mutter over
gjengen
;
flate, runde
gjenger
;
innvendige, utvendige
gjenger
nøklegang i lås
Eksempel
lås
gjenge
Artikkelside
mutter
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
mutter
(
1
I)
Betydning og bruk
flerkantet metallstykke med gjenget hull i midten, brukt til å feste en skrue eller bolt
Eksempel
mutteren er løs
Artikkelside
spindel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
av
spinne
Betydning og bruk
glatt
eller
gjenget aksel i maskin
eller
redskap
Artikkelside