Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

gjenget, gjengete

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør gjenge (1, 2);
som har gjenger
Eksempel
  • en gjenget bolt

gjenge 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjenge opp skruer, rør

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra flertall av tysk Gang

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme ut av gjenge;
    • være i god(t) gjenge
  2. spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
    Eksempel
    • skru en mutter over gjengen;
    • flate, runde gjenger;
    • innvendige, utvendige gjenger
  3. nøklegang i lås
    Eksempel
    • låsgjenge

mutter 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som mutter (1

Betydning og bruk

flerkantet metallstykke med gjenget hull i midten, brukt til å feste en skrue eller bolt
Eksempel
  • mutteren er løs

spindel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; av spinne

Betydning og bruk

glatt eller gjenget aksel i maskin eller redskap