Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

furu

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furu

Betydning og bruk

  1. eviggrønt bartre i furufamilien med flerårige lange nåler som sitter i grupper på to, tre eller fem;
    Pinus sylvestris
    Eksempel
    • katten sitter i toppen av furua;
    • en skog med løvtre og furu;
    • vi har en gammel furu i hagen
  2. materiale av furu (1)
    Eksempel
    • fabrikken produserer møbler i furu