Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

frambringe, frembringe

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • frambringe resultater;
  • frambringe nye produkter;
  • frambringe et kunstverk

poesi

substantiv hankjønn

Uttale

poesiˊ

Opphav

gjennom latin; fra gresk opprinnelig poiein ‘skape, frambringe’

Betydning og bruk

  1. lyrisk diktning;
    til forskjell fra prosa
  2. lyrisk stemning;
    følelsesfullt uttrykk

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. frambringe eller lage ved hjelp av prikker
    Eksempel
    • prikke en linje;
    • prikke opp et mønster
  2. Eksempel
    • prikke hull på en ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkende
    Eksempel
    • det begynte å prikke i fingeren
  4. berøre, slå lett
    Eksempel
    • prikke noen på skulderen
  5. pirke på;
    kritisere
    Eksempel
    • du prikker på alt mulig
  6. i ballspill: sparke, sende (i mål)
    Eksempel
    • prikke ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller lignende
      • prikke inn de riktige tallene
    • få til å passe;
      tilpasse
      • prikke inn formen til OL
    • i ballspill: sparke, sende inn i mål
      • prikke inn ballen

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter

kryoteknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teknikk for å frambringe, opprettholde og kontrollere lave temperaturer

klone

verb

Opphav

av klon

Betydning og bruk

frambringe genetisk identiske individer
Eksempel
  • klone mus

faktor

substantiv hankjønn

Uttale

fakˊtor, i flertall fakˊtorer; faktoˊrer

Opphav

av latin facere ‘gjøre, frambringe’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: hvert av to eller flere tall eller uttrykk som multiplisert med hverandre gir et produkt
    Eksempel
    • 3 og 5 er faktorer av 15;
    • oppløse et tall i sine enkelte faktorer;
    • faktorenes orden er likegyldig
  2. viktig årsak;
    medvirkende omstendighet
    Eksempel
    • mange faktorer spiller inn;
    • prisøkningen er en faktor vi må regne med;
    • en bestemmende faktor;
    • sykdommen har en arvelig faktor
  3. teknisk leder i et trykkeri

improvisere

verb

Opphav

fra italiensk; av latin improvisus ‘uforutsett’

Betydning og bruk

  1. arrangere i all hast
    Eksempel
    • improvisere en pressekonferanse
  2. lage eller frambringe noe på stående fot
    Eksempel
    • improvisere på pianoet

interferere

verb

Opphav

fra latin , av inter- og ferire ‘slå, støte’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. frambringe interferens (1)
  2. blande seg inn;
    forstyrre
    Eksempel
    • hun interfererer i samtalen

sfærenes musikk

Betydning og bruk

toner som en (etter Pytagoras) mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte fordi lyden alltid var der;
Se: sfære