Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokken forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg
Artikkelside

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk
Artikkelside

bestykke

verb

Uttale

bestykˊke

Opphav

fra tysk; av stykke (1 med betydning ‘stykke skyts, kanon’

Betydning og bruk

utstyre med skyts;
Eksempel
  • fortet er bestykket med ti 70 mm kanoner
Artikkelside