Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Betydning og bruk

bli dårligere på grunn av vanstell;
gå tilbake;
ødelegges
Eksempel
- la kroppen sin forfalle;
- huset har forfalt;
- åndslivet forfalt
skulle betales
Eksempel
- lånet forfaller 1. april
- brukt som adjektiv
  forfalte renter

Faste uttrykk

forfalle til
bli avhengig av
forfalle til drikk og svir

betalingsstopp

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å stoppe betaling av forfalt gjeld, ofte grunnet økonomiske problemer;