fekte
verb
Opphav
fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakteBetydning og bruk
- kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;jamfør fekting
Eksempel
- fekte vilt omkring seg;
- fekte med armer og bein
Faste uttrykk
- fekte seg framkomme seg fram
- fekte seg fram på egen hånd
- fekte seg gjennomklare seg gjennom (prøvelser)
- hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber