Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

endelig

adjektiv

Opphav

norrønt endaligr; jamfør lavtysk endelik

Betydning og bruk

  1. som har en ende;
    avgrenset
    Eksempel
    • endelige størrelser
  2. gjeldende til slutt;
    Eksempel
    • en endelig avgjørelse;
    • et endelig avslag;
    • en endelig dom;
    • det endelige resultatet;
    • det endelige beviset
    • brukt som adverb:
      • saken er endelig avgjort
  3. brukt som adverb: til slutt, omsider
    Eksempel
    • endelig kom de;
    • endelig fikk jeg gjort det
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plent;
    Eksempel
    • hvis du endelig vil, så;
    • gjør endelig ikke det!
Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang en

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. så eller så mye;
    kvantum, masse (3);
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside

menopause

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk men, menos ‘måned’

Betydning og bruk

endelig stans i menstruasjonen i klimakteriet
Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

historisk presens

Betydning og bruk

presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’;
Artikkelside

områ seg

Betydning og bruk

tenke seg om før en tar en endelig beslutning;
Se: områ
Eksempel
  • trenge noen dager å områ seg på
Artikkelside

omsider

adverb

Opphav

norrønt um síðir; sisteleddet sammenheng med sist (3

Betydning og bruk

til slutt;
endelig
Eksempel
  • omsider fikk de etablert seg
Artikkelside

områ

verb

Opphav

jamfør rå (5

Faste uttrykk

  • områ seg
    tenke seg om før en tar en endelig beslutning
    • trenge noen dager å områ seg på
Artikkelside

konvergere

verb

Opphav

fra latin ‘helle, nærme seg’

Betydning og bruk

løpe sammen;
nærme seg hverandre;
nærme seg en bestemt og endelig grense
Artikkelside

konvergens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør konvergere

Betydning og bruk

  1. i matematikk: det at en variabel størrelse nærmer seg en endelig grenseverdi (2)
  2. i biologi: likhet i egenskaper hos organismer som lever i samme miljø, men ikke er i slekt med hverandre
Artikkelside
Side 1 av 6