Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kopper’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kopperlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet