Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

ditt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dit (un dat) ‘dette her (og det der)'

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det ene og det andre
    • folk bekymrer seg for ditt og datt

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt?holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!

ditten

substantiv ubøyelig

Opphav

utvidet form av ditt

Faste uttrykk

  • ditten og datten
    det ene og det andre, ditt og datt
    • han ble lovet ditten og datten

se ut som en slagmark

Betydning og bruk

være svært rotete, herjet eller lignende;
Eksempel
  • rommet ditt ser ut som en slagmark

skomaker, bli ved din lest

Betydning og bruk

hold deg til ditt eget fagområde;

røre seg

Betydning og bruk

Se: røre
  1. bevege seg, lee seg;
    flytte seg
    Eksempel
    • han stod helt stille, uten å røre seg;
    • det er mye som rører seg i fjæra;
    • filmen rører seg mellom fortid og framtid
  2. skje, hende
    Eksempel
    • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
    • markedet rører mye på seg;
    • hva rører seg i hodet ditt?

bry hodet sitt med noe

Betydning og bruk

spekulere på eller gruble over noe vanskelig;
Se: hode
Eksempel
  • dette trenger du ikke bry hodet ditt med

datten

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • ditten og datten
    det ene og det andre, ditt og datt
    • han ble lovet ditten og datten

datt

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det ene og det andre
    • folk bekymrer seg for ditt og datt

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel langi lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakerelitt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt