Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dekret

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Betydning og bruk

offentlig påbud eller forskrift (1);
Eksempel
  • utstede et dekret;
  • vedta et dekret

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘forordning’

Betydning og bruk

  1. om russiske forhold: keiserlig befaling;
    nå: offentlig påbud, forordning, dekret
    Eksempel
    • Russlands president tok i helgen kontroll over territoriets ressurser gjennom en rekke ukaser
  2. kategorisk ordre

dekretere

verb

Uttale

dekreteˊre

Betydning og bruk

påby eller avgjøre med autoritet;