Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

bus 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk boezem ‘barm’

Betydning og bruk

utbukting i segl eller i garn eller not i sjøen

bus 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. anleggs- eller gruvearbeider;

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting av busemann

Betydning og bruk

  1. (stor og) skremmende person;
    pågående person
  2. i folketro: underjordisk vette som en skremmer barn med
  3. klump av størknet snørr
    Eksempel
    • ha en buse i nesen

buse 2

verb

Opphav

av lavtysk busen ‘svire’; beslektet med bus (3

Betydning og bruk

  1. storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
    Eksempel
    • buse fram i trafikken;
    • hun bare buser

Faste uttrykk

  • buse ut
    si noe brått og ubetenksomt
    • buse ut med egne meninger