Bokmålsordboka
utbukting, utbuktning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utbukting | utbuktingen | utbuktinger | utbuktingene |
| en utbuktning | utbuktningen | utbuktninger | utbuktningene | |
| hunkjønn | ei/en utbukting | utbuktinga | utbuktinger | utbuktingene |
| ei/en utbuktning | utbuktninga | utbuktninger | utbuktningene | |
Betydning og bruk
utoverbøyd kurve eller bue