Avansert søk

257 treff

Bokmålsordboka 257 oppslagsord

bryter

substantiv hankjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. person som driver med bryting (3)
  2. person som bryter en avtale, regel eller lignende
  3. mekanisme til å slå noe av og på med, særlig elektrisk strøm
    Eksempel
    • det er bare å skru på en bryter
  4. innretning som bryter noe

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

undergrunnsmiljø

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

miljø for unkonvensjonell politisk, kunstnerisk eller annen virksomhet som ofte bryter mot etablerte verdier;

undergrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sjikt under jordsmonnet
    Eksempel
    • grave seg ned til undergrunnen;
    • finne levninger i undergrunnen
  2. tunnel og stasjonsområde under jorda for undergrunnsbane
    Eksempel
    • store folkemasser strømmet ut av undergrunnen
  3. Eksempel
    • ta undergrunnen
  4. miljø for ukonvensjonell politisk, kunstnerisk eller annen virksomhet som ofte bryter mot etablerte verdier
    Eksempel
    • stilen stammer fra byens undergrunn;
    • bandet har tatt steget opp fra undergrunnen
  5. Eksempel
    • verdienes religiøse undergrunn

ulovlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bryter med loven;
    ikke tillatt, forbudt, lovstridig
    Eksempel
    • gjøre noe ulovlig;
    • en ulovlig virksomhet;
    • på ulovlig vis
  2. som bryter med sosiale normer
    Eksempel
    • ulovlig kjærlighet
  3. brukt som adverb: temmelig;
    Eksempel
    • komme ulovlig sent

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°

solospill, solospell

substantiv intetkjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. i musikk eller lagspill: spill utført av én person
    Eksempel
    • en ung pianist som har kommet langt med sitt flotte solospill
  2. i overført betydning: det at en person i en gruppe bryter ut og handler på egen hånd
    Eksempel
    • partiet vil ikke lenger tolerere hans solospill

telegrafnøkkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat med bryter som en bruker til å sende morsesignal;

skismatiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter med kirkesamfunnet sitt for å danne eller gå over til en ny sekt;
jamfør skisma (1)

slå på

Betydning og bruk

sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på;
Se: slå
Eksempel
  • slå på lyset;
  • han slo på radioen