Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brent leire’

Betydning og bruk

  1. brent, uglasert, rødbrun leire i kar, figurer eller lignende
    Eksempel
    • en blomsterpotte i terrakotta
  2. gjenstander av terrakotta (1)
    Eksempel
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør rødbrun
    Eksempel
    • en bukse i terrakotta
Artikkelside

tyv, tjuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjófr

Betydning og bruk

  1. person som stjeler eller har stjålet noe
    Eksempel
    • tyven kom seg unna med smykker verdt flere hundre tusen kroner;
    • tyv tror at hver mann stjeler
  2. stykke av brent lysveke som får lyset til å renne
Artikkelside

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire med glasur på den ene siden
Artikkelside

brenne ut

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. brenne til det ikke er noe igjen
    Eksempel
    • bålet har brent ut;
    • bilen brant ut
  2. om sykdom: slutte å være aktiv
    Eksempel
    • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

sky 3

verb

Opphav

trolig av lavtysk schuwen

Betydning og bruk

holde seg borte fra;
unngå
Eksempel
  • sky tobakk og alkohol;
  • han skyr ikke noe

Faste uttrykk

  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
Artikkelside

leske

verb

Opphav

av lavtysk leschen ‘slokke’

Betydning og bruk

  1. helle vann over (brent kalk)
  2. slokke tørsten;
    Eksempel
    • leske seg på iskaldt vann;
    • leske strupen

Faste uttrykk

Artikkelside

krukke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krukka, fra lavtysk; eller gammelengelsk

Betydning og bruk

rundt og forholdsvis høyt flatbunnet kar av brent leire, porselen, glass eller lignende
Eksempel
  • en krukke med vann

Faste uttrykk

Artikkelside

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrent kalkstein’

Betydning og bruk

steinslag som inneholder kalsium;

Faste uttrykk

Artikkelside