Bokmålsordboka
svale 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å svale | svaler | svala | har svala | sval! |
svalet | har svalet | |||
svalte | har svalt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
svala + substantiv | svala + substantiv | den/det svala + substantiv | svala + substantiv | svalende |
svalet + substantiv | svalet + substantiv | den/det svalede + substantiv | svalede + substantiv | |
den/det svalete + substantiv | svalete + substantiv | |||
svalt + substantiv | svalt + substantiv | den/det svalte + substantiv | svalte + substantiv |
Opphav
av sval (2Betydning og bruk
- gjøre sval, kjøle
Eksempel
- en liten bris svalte behagelig
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- et svalende bad;
- en svalende leskedrikk