Bokmålsordboka
krukke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krukke | krukken | krukker | krukkene |
| hunkjønn | ei/en krukke | krukka | ||
Opphav
norrønt krukka, fra lavtysk; eller gammelengelskBetydning og bruk
rundt og forholdsvis høyt flatbunnet kar av brent leire, porselen, glass eller lignende
Eksempel
- en krukke med vann
- som etterledd i ord som
- blomsterkrukke
- honningkrukke
Faste uttrykk
- Sareptas krukkeforråd som aldri går tomt;
sareptakrukke