Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    • åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    • dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    • vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt

blanke

verb

Betydning og bruk

pusse blank (2)
Eksempel
  • blanke skoene

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

nitid 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin nitidus ‘blank, skinnende’

Betydning og bruk

fin, elegant, sirlig;
Eksempel
  • en nitid håndskrift;
  • gjøre noe med nitid nøyaktighet

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold

appetittlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (om mat) som vekker appetitten
    Eksempel
    • fisken var fersk, blank og appetittlig
  2. tiltalende, innbydende, velstelt
    Eksempel
    • gjøre byggene mer appetittlige med nye farger

slit 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slit

Betydning og bruk

  1. det å slite (4);
    hardt arbeid;
    Eksempel
    • det daglige slitet;
    • det var et slit å få med seg all bagasjen;
    • det var mye slit og strev før jeg bestod eksamen;
    • vi nådde målet etter mye slit og møye
  2. det at noe slites;
    Eksempel
    • buksa var blank av slit

toskilling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt verdt to skilling (2, 1)
Eksempel
  • en toskilling i sølv

Faste uttrykk

  • som en nyslått toskilling
    som er skinnende, ren og blank
    • han var nyvasket og striglet og skinnende som en nyslått toskilling

speilflate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. overflate av et speil
  2. blank, glatt flate