Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

birkebeiner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt birkibeinn, opprinnelig ‘en som har bjørkenever om beina’

Betydning og bruk

  1. medlem av den opprørsflokken som etter slaget på Re i 1177 tok Sverre Sigurdsson til leder;
    til forskjell fra bagler
  2. person som deltar i skirennet Birkebeinerrennet, sykkelrittet Birkebeinerrittet eller Birkebeinerløpet
    Eksempel
    • over 5000 birkebeinere stiller til start i årets renn

bagler

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baglar, flertall av bagall; av latin baculus ‘bispestav’

Betydning og bruk

tilhenger av kirkepartiet i de norske borgerkrigene omkring år 1200;
til forskjell fra birkebeiner
Eksempel
  • bisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverre