Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

begi

verb

Uttale

bejiˊ

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • begi seg
    • dra av sted;
      reise
      • begi seg i vei;
      • begi seg ut på en reise;
      • begi seg inn i det ukjente
    • i overført betydning: våge seg på;
      gi seg i kast med
      • aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
      • hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

jamfør begavet

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg;
    Eksempel
    • ha en begavelse for språk
  2. person med spesielt talent for noe
    Eksempel
    • en musikalsk begavelse;
    • han var en lysende politisk begavelse

begavet, begava

adjektiv

Uttale

begaˊvet

Opphav

fra tysk , av foreldet begave; av gave

Betydning og bruk

Eksempel
  • en begavet student;
  • være mindre begavet

Faste uttrykk

  • begavet med
    utrustet med
    • hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse