Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

befippet, befippa

adjektiv

Uttale

befipˊpet

Opphav

av dansk fippe ‘trippe, vimse’

Betydning og bruk

brakt ut av fatning;

forfjamset, forvirret

Eksempel

gjøre noen befippet

befippelse

substantiv hankjønn

Uttale

befipˊpelse

Opphav

fra dansk; jamfør befippet

Betydning og bruk

det å være forfjamset

Eksempel

i befippelsen slapp hun koppen i gulvet;
forsøke å skjule sin befippelse