Bokmålsordboka
befippet, befippa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| befippa | befippa | befippa | befippa |
| befippet | befippet | befippede | befippede |
| befippete | befippete | ||
Uttale
befipˊpetOpphav
av dansk fippe ‘trippe, vimse’Betydning og bruk
brakt ut av fatning;
Eksempel
- gjøre noen befippet