Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
128 treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

urostifter

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

person som skaper uro og strid;
Artikkelside

urosentrum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. midtpunkt for urolige værforhold;
    Eksempel
    • et urosentrum nærmer seg kysten
  2. midtpunkt for (politisk) strid
    Eksempel
    • landet er et urosentrum i Europa
Artikkelside

urolighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: strid (1, 1), vold (1)
Eksempel
  • nye uroligheter ved grensen
Artikkelside

tross 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som trass (1

Betydning og bruk

sta og umedgjørlig holdning;
Eksempel
  • ha et uttrykk av tross i blikket;
  • i ren tross meldte nektet han å samarbeide

Faste uttrykk

  • på tross av
    i strid med
    • de reiste på tross av advarslene
  • til tross
    uten hensyn til det en kunne vente
    • resultatet ble bra, alle vanskelighetene til tross;
    • alderen til tross var han sprek
  • til tross for
    enda
    • hun stilte til start til tross for at hun var syk
Artikkelside

valgkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strid eller konkurranse mellom kandidater og partier om velgernes stemmer før et valg (2)
Eksempel
  • drive en innbitt valgkamp;
  • det gjenstår å se om de holder løftene fra forrige valgkamp
Artikkelside

predike

verb

Opphav

norrønt predika; samme opprinnelse som predikere

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: preke (2, 1)
  2. oppfordre sterkt til;
    Eksempel
    • praksisen står i strid med hva organisasjonen vanligvis prediker
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som virker livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    1. avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    2. oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

våpenstrid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strid med bruk av våpen;
Eksempel
  • situasjonen har eskalert til våpenstrid
Artikkelside

ufredelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fylt av strid eller bråk;
    Eksempel
    • en ufredelig verden;
    • ufredelige tider
  2. om person: kamplysten, uforsonlig;
    kranglete;
    bråkete
    Eksempel
    • demonstranter av den ufredelige typen
Artikkelside

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med

Faste uttrykk

  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
Artikkelside