Bokmålsordboka
urolighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urolighet | uroligheten | uroligheter | urolighetene |
| hunkjønn | ei/en urolighet | uroligheta | ||
Betydning og bruk
særlig i flertall: strid (1, 1), vold (1)
Eksempel
- nye uroligheter ved grensen