Bokmålsordboka
urolighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en urolighet | uroligheten | uroligheter | urolighetene |
hunkjønn | ei/en urolighet | uroligheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en urolighet | uroligheten | uroligheter | urolighetene |
hunkjønn | ei/en urolighet | uroligheta |