Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør
Artikkelside

flid

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør flittig

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise flid i arbeidet;
  • legge ned mye flid og arbeid i noe

Faste uttrykk

  • gjøre seg flid med
    være nøye og omstendelig
Artikkelside

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    1. være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    2. være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter
Artikkelside

drift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Betydning og bruk

  1. det å holde i gang en bedrift, en institusjon eller lignende;
    Eksempel
    • stanse driften;
    • dyr i innkjøp, men billig i drift;
    • være i full drift;
    • stå for den daglige driften;
    • heisen er ute av drift
  2. Eksempel
    • det var en veldig drift i arbeidet
  3. medfødt drivkraft (2) for atferd;
    Eksempel
    • gjøre noe av egen drift;
    • følge driftene sine
  4. flokk av dyr som flytter seg samlet
    Eksempel
    • en drift av sauer
  5. ukontrollert forflytning på grunn av strøm eller vind
    Eksempel
    • båten fikk motorstopp og kom i drift;
    • skyer i drift

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mistet den sosiale og moralske forankringen
    • økende problemer med ungdom i drift;
    • fange opp ungdom i drift i tide
Artikkelside

driv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av drive (2; samme opprinnelse som drev

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er lite driv over laget
  2. Eksempel
    • båten kom i driv
Artikkelside

drive 2

substantiv hankjønn

Uttale

draiv

Opphav

fra engelsk; beslektet med driv (1 og driv (2

Betydning og bruk

  1. kraft som fører til framdrift;
    Eksempel
    • du må ha en indre drive for det du gjør
  2. i idretter som golf og tennis: langt, hardt slag
    Eksempel
    • hun imponerte med de lange, presise drivene
  3. gir (1 en vanligvis bruker for å kjøre framover i bil med automatgir
    Eksempel
    • sette bilen i drive
Artikkelside

jag

substantiv intetkjønn

Opphav

av jage

Betydning og bruk

  1. stor fart, driv
    Eksempel
    • rytterne sprengte forbi i vilt jag
  2. rastløs, hektisk virksomhet;
    Eksempel
    • mas og jag;
    • det gikk i ett jag fra morgen til kveld
  3. det å oppspore og jage vilt
    Eksempel
    • få jag på hval;
    • en hunderase som er egnet til korte jag på hjort
Artikkelside

driv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør driv (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var en imponerende driv over arbeidet;
  • hun har god driv
Artikkelside

dynamikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamikos, adjektiv av dynamis ‘kraft’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: lære om sammenhengen mellom bevegelse og kraft (1, 1);
    jamfør kinematikk
  2. lære om styrkegradene i musikk og hvordan en bruker dem
    Eksempel
    • framføringen hadde fine nyanseringer i dynamikk og tempo
  3. Eksempel
    • systemets indre dynamikk;
    • spillets dynamikk
Artikkelside

allmennlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lege (1, 1) som driv allmennpraksis;
Artikkelside