Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

vannløs, vannlaus, vassløs, vasslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har vann
Eksempel
  • bygda er vannløs etter brudd på en vannledning

vikeplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt til å vike (1, 4) for andre trafikanter
Eksempel
  • ha vikeplikt for trafikk fra høyre;
  • brudd på vikeplikten

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    1. sjøvei (1) med mange båer og skjær
    2. uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    2. uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken

flagrant

adjektiv

Opphav

fra latin ‘brennende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • myndighetenes flagrante brudd på menneskerettighetene

utmattingsbrudd, utmattingsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd i metall som følge av belastning og slitasje

utmatte

verb

Betydning og bruk

  1. trette ut;
    svekke
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd

utbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bryter seg ut fra et sted, for eksempel fengsel eller annen lukket institusjon
  2. person som bryter ut av parti, forening eller lignende, ofte for å lage en ny gruppering
  3. idrettsutøver som rykker fra hovedfeltet;

utbrudd, utbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

av utbryte

Betydning og bruk

  1. plutselig og voldsom start, framvekst eller lignende av noe
    Eksempel
    • utbruddet av omgangssyke;
    • vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
  2. det at en hvilende sykdom som herpes eller eksem gir symptomer som utslett, sår eller lignende
  3. i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe;
    Eksempel
    • tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
  4. plutselig følelsesuttrykk;
    brå ytring;
    Eksempel
    • komme med et rasende utbrudd

urent trav

Betydning og bruk

Se: trav, uren
  1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
    Eksempel
    • bli diskvalifisert for urent trav
  2. uredelig virksomhet;
    ureglementert eller skittent spill
    Eksempel
    • ha mistanke om urent trav i saken

spille 1

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør norrønt (frið)spilli ‘(freds)brudd’; jamfør spill (1 og spille (2

Faste uttrykk

  • gå til spille
    gå tapt ved sløseri eller uaktsomhet
    • ressurser som går til spille;
    • viktige bevis gikk til spille