Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    1. gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    2. i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

tur-retur/tur og retur

Betydning og bruk

fram og tilbake;
Se: tur
Eksempel
  • kjøpe billett tur-retur;
  • tur-retur London;
  • billetter tur og retur Berlin

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • det er min tur nå!
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur;
    • vente på tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen;
    • gå en tur;
    • sykle seg en tur;
    • gå på tur
  3. hver av flere omganger i et forløp;
    vending, gang
    Eksempel
    • de gikk flere turer for å hente alle tingene
  4. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur London;
    • billetter tur og retur Berlin
  • være på tur
    skulle til å;
    være på farten

togbillett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

billett som gjelder for reise med tog

booke om

Betydning og bruk

endre billett som tidligere er bestilt hos et transportselskap, på et hotell eller lignende;
Se: booke
Eksempel
  • vi prøvde å booke om i går, men alt var fullt

ta en sjanse

Betydning og bruk

våge seg på noe som kan gå galt;
Se: sjanse
Eksempel
  • hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
  • han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
  • de har tatt sjanser på eksotiske konsepter

sjanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Betydning og bruk

  1. mulighet for å lykkes
    Eksempel
    • ha gode sjanser til å få seg en jobb
  2. mulighet for å oppnå noe
    Eksempel
    • la sjansen gå fra seg

Faste uttrykk

  • ta en sjanse
    våge seg på noe som kan gå galt
    • hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
    • han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
    • de har tatt sjanser på eksotiske konsepter

retur

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør returnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende tilbake til utgangspunktet
    Eksempel
    • brevet kom i retur
  3. noe, særlig varer, som blir returnert
    Eksempel
    • retur fra bokhandlene til forlaget
  4. ball som kommer tilbake;
    Eksempel
    • sette returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    2. få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    3. gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg
    1. om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    2. om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse seg opp
    1. om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    2. smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse ut
    1. betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    2. sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen