Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
i ord som israelitt, jesuitt og moskovitt
suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
i ord som bauksitt, dolomitt og trilobitt
suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
i ord som termitt (1
suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
i ord som nitritt og sulfitt
suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
i ord som dynamitt
suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
i ord som bakelitt og ebonitt
suffiks brukt i betegnelser på blomster;
i ord som margeritt

-itt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin og gresk -itis; jamfør -itt (

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser for betennelsessykdom;

i ord som bronkitt og meningitt

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

i ord som appetitt, banditt, favoritt og rekvisitt

-itt 4

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som -itt (

Betydning og bruk

suffiks i enkelte importord;

for eksempel i ord som ekspeditt og implisitt