Bokmålsordboka
ebonitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ebonitt | ebonitten | ebonitter | ebonittene |
Opphav
gjennom engelsk, fra latin ebenus; av gresk ebenos ‘ibenholt’Betydning og bruk
hardt brunsvart materiale laget av naturlig eller syntetisk gummi som er vulkanisert