Bokmålsordboka
dolomitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dolomitt | dolomitten | dolomitter | dolomittene |
Opphav
etter navnet til den franske geologen de Dolomieu, 1750–1801Betydning og bruk
- mineral av kalsium- og magnesiumkarbonat
- sedimentær bergart som inneholder dolomitt (1)