Bokmålsordboka
margeritt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en margeritt | margeritten | margeritter | margerittene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin margarita ‘perle’Betydning og bruk
kurvplante som ligner på prestekrage (2),;
Argyranthemum frutescens