Bokmålsordboka
bakelitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bakelitt | bakelitten | bakelitter | bakelittene |
Opphav
fra engelsk, etter navnet på varemerket Bakelite; etter navnet til den belgiske oppfinneren L.H. Baekeland, 1863–1944Betydning og bruk
syntetisk stoff (1) som ikke brenner, og som blant annet blir brukt som isolasjonsmateriale i elektrisk armatur