Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

sope, rengjøre med kost eller lignende
Eksempel
- feie pipa;
- hun feiet trappa
drive (3, 5), jage (2)
Eksempel
- feie andre til side
fyke (2), fare (2, 3)
Eksempel
- vinden feide gjennom dalen;
- hun feide forbi;
- bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

feie av
avvise (litt bryskt), avfeie
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
fei for din egen dør!
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
nye koster feier best
nye folk er ivrige og effektive i arbeidet

sopebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brett til å feie rusk og boss på;

sopelime, soplime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kvast av sammenbundne kvister til å feie med;

feiekost

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kost (

Betydning og bruk

kost (, 1) til å feie med

feier

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

person som har som yrke å ha tilsyn med og reingjøre piper og fyringsanlegg
brukt som etterledd i sammensetninger: person som har til yrke å feie noe;
jamfør gatefeier

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kvast

Betydning og bruk

kvast av bust, hår på et skaft eller lignende til å feie, male, stryke, smøre med
Eksempel
- kost og feiebrett
- - barberkost
  - feiekost
  - langkost
  - piassavakost
  - skrubbekost
  - skurekost
  - tjærekost
toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)

feiebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brett til å feie søppel på

Eksempel

være utstyrt med feiebrett og kost