Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

statshemmelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sak, forhold som blir holdt hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet

sjøfartsdirektorat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: direktorat som blant annet har kontroll med skips sjødyktighet, skipsregistrering og sjøfolks sikkerhet og arbeidstid

sikkerhetspoliti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politi som skal overvåke statens sikkerhet

sikkerhetskonferanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konferanse der fred og sikkerhet blir drøftet

sikkerhetsavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avtale mellom stater for å trygge fred og sikkerhet

sekuritet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

pant 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pantr m; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjenstand eller eiendom som utleveres (håndpant) eller loves utlevert (underpant) som sikkerhet for at et løfte, særlig et økonomisk krav, vil bli innfridd
    Eksempel
    • innløse et pant;
    • ta pant i noe;
    • sette noe i pant;
    • banken lånte oss penger mot pant i eiendommen
    • garanti, sikkert tegn eller bevis
      • pantet på vårt vennskap
  2. i lek: gjenstand som en deltaker må gi fra seg, og som så løses inn mot at deltakeren gjør det en dommer forlanger

pantegjeld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjeld der det er stilt pant som sikkerhet

panthaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som til sikkerhet for en fordring har fått pant i en annens eiendom