Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

sikh

substantiv hankjønn

Opphav

hindi ‘elev, disippel’

Betydning og bruk

medlem av religionssamfunn i Punjab i India

seminarist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidligere: betegnelse på elev ved lærerskole og person med lærerprøve
  2. halvdannet person som vil vise sin lærdom ved å belære andre

russ 2

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra latin depositurus ‘som skal avlegge (hornene)’, av deponere

Betydning og bruk

  1. tidligere: gymnasiast som er oppe til examen artium
    Eksempel
    • rødruss
    • gymnasiast som er oppe til eksamen ved økonomisk gymnas
      • blåruss
    • en som er oppe til realskoleeksamen
      • grønnruss
  2. nå siste års elev på videregående skole som har russelue og visse symboler på klærne i russetiden

disippel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
    Eksempel
    • Jesus og de tolv disiplene;
    • en Jesu disippel
  2. person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
    Eksempel
    • være en disippel av Rembrandt;
    • skitreneren og hennes disipler

borteboer, bortebuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev, student som ikke bor hos foreldrene under studiene

befalselev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev ved en befalsskole

adept

substantiv hankjønn

Uttale

adepˊt

Opphav

av latin adeptus ‘som har oppnådd’

Betydning og bruk

  1. person som er innvidd i en hemmelig orden (4) eller sjelden vitenskap
  2. i middelalderen: alkymist
  3. allviter, selvoppnevnt ekspert
  4. Eksempel
    • mentor og adept møtes ofte