frontkjemper
substantiv hankjønn
Opphav
av frontBetydning og bruk
- person som kjemper i fremste linje i krig;særlig: nordmann i tysk krigstjeneste under den andre verdenskrigen
- i overført betydning: forkjemper for en sak
Eksempel
- partiet er blitt en frontkjemper i miljøpolitikken