Artikkelside

Bokmålsordboka

frontkjemper

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en front­kjemperfront­kjemperenfront­kjemperefront­kjemperne

Opphav

av front

Betydning og bruk

  1. person som kjemper i fremste linje i krig;
    særlig: nordmann i tysk krigstjeneste under den andre verdenskrigen
  2. i overført betydning: forkjemper for en sak
    Eksempel
    • partiet er blitt en frontkjemper i miljøpolitikken