Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kristenfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: kristne personer
Eksempel
  • ha kristenfolket i ryggen

kristenforfølgelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forfølgelse av kristne

kristendomskunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kunnskap i den kristne læren
  2. om eldre forhold: skolefag med den kristne læra som emne

konfesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confiteri ‘tilstå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den augsburgske konfesjon
  2. Eksempel
    • ulike kristne konfesjoner

katolikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, eller fransk, fra middelalderlatin, av gresk katholikos; jamfør katolsk

Betydning og bruk

person som hører til den katolske kirken
Eksempel
  • halvparten av alle kristne er katolikker

katekisme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom spansk; fra latin

Betydning og bruk

  1. kortfattet framstilling av innholdet i den kristne troen, formet som spørsmål og svar
    Eksempel
    • Luthers lille katekisme
  2. i overført betydning: bok, samling eller lignende som presenterer den viktigste kunnskapen innenfor et emne
    Eksempel
    • en katekisme i krisehåndtering

Faste uttrykk

  • kunne sin katekisme
    • om eldre forhold: kunne læresetningene i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    • kunne eller vite tingene en trenger;
      kunne sine saker
      • for å bli en god leder må du kunne din katekisme

katekumen

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av katekhein ‘undervise’; jamfør katekisere

Betydning og bruk

i oldkirken: person som ble undervist i den kristne lære før han eller hun fikk motta dåpen

kjærlighetsmåltid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

felles måltid i den eldste kristne kirken;

kirkehistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskap om og framstilling av den kristne kirkes historie

kirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’

Betydning og bruk

  1. bygning til kristen gudstjeneste;
    Eksempel
    • kirken var fullsatt;
    • kirken lå midt i bygda
  2. kristent trossamfunn
    Eksempel
    • prestene i Den norske kirke;
    • den lutherske kirke

Faste uttrykk

  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • den kristne kirke
    alle kristne kirkesamfunn