Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

lokomotiv

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin , av locus ‘sted’ og motivus ‘som beveger’

Betydning og bruk

  1. vogn med drivmaskin som kan trekke et togsett
    Eksempel
    • et dieseldrevet lokomotiv;
    • et togsett med to lokomotiver og 14 godsvogner
  2. i overført betydning: drivkraft i en utvikling
    Eksempel
    • konsernet er ett av lokomotivene i norsk næringsliv

kuskebukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyt sete som kusken sitter på i en vogn

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , av Kutsche ‘reisevogn’,; opprinnelig av ungarsk kocsi ‘(vogn) fra (byen) Kocs’

Betydning og bruk

person som kjører vogn som er trukket av hest
Eksempel
  • kusken spente hestene fra vognen;
  • han er en av de dyktigste kuskene i travsporten i dag

kjøretøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

redskap til å kjøre med, for eksempel en bil;

kjølevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn (1) med kjøleanlegg til transport av for eksempel matvarer

kjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Betydning og bruk

  1. liten vogn (med to hjul)
    Eksempel
    • kjøre med hest og kjerre
  2. (gammel, skrøpelig) bil
    Eksempel
    • skifte ut kjerra

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
  • kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater

kabriolet

substantiv hankjønn

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Betydning og bruk

  1. bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
  2. om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trukket av én hest

femte hjul på vogna

Betydning og bruk

(kjenne seg som, være) til overs;
Se: hjul, vogn

ikke være tapt bak en vogn

Betydning og bruk

ikke være rådvill i en vanskelig situasjon;
Se: vogn