Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker
  2. som en ikke kan vite noe om
    Eksempel
    • gå en usikker framtid i møte
  3. tvilsom, dårlig fundert
    Eksempel
    • en usikker melding
  4. som mangler selvtillit
    Eksempel
    • være, føle seg usikker
  5. Eksempel
    • usikkert

tro 4, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (2 og tro (3

Betydning og bruk

  1. være nesten sikker på, anta, mene, forestille seg
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg
  2. ha tiltro til, stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord, på hennes ærlige ansikt
    • refleksivt:
  3. føle seg sikker på, være overbevist om (at noe fins)
    Eksempel
    • tro på Gud, på det evige liv;
    • tro på julenissen
    • i absolutt bruk:
      • den som tror (dvs. på Gud), skal ha evig liv
  4. i infinitiv for å uttrykke tvil (forkorting av mon t- eller skal t-):
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

Faste uttrykk

  • tro seg til
    ha nok selvtillit for å ta på seg en oppgave

selvsikker, sjølsikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. sikker på seg selv, selvtrygg
    Eksempel
    • være selvsikker og overlegen
  2. preget av selvtillit
    Eksempel
    • selvsikker opptreden

frimodig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som er åpen og direkte i tale eller handling;
preget av stor selvtillit;
Eksempel
  • være frimodig og utadvendt;
  • frimodige ytringer;
  • et frimodig ønske
  • brukt som adverb
    • stå frimodig fram

breddfull

adjektiv

Opphav

av bredd

Betydning og bruk

fylt til randen;
helt full;
jamfør bredd (1)
Eksempel
  • et breddfullt kar;
  • hun er breddfull av historier;
  • være breddfull av selvtillit

blotte

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre en kroppsdel synlig, særlig ved å fjerne et klesplagg
    Eksempel
    • han blottet sin muskuløse overkropp;
    • blotte sitt hode for kongen
  2. Eksempel
    • blotte sin uvitenhet;
    • et angrepsspill som blottet forsvaret
  3. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blotte seg
    vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
  • være blottet for
    mangle fullstendig
    • være blottet for selvtillit;
    • en fotballkamp blottet for spenning