Avansert søk

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

gnåle

verb

Opphav

beslektet med gnu (

Betydning og bruk

syte (1), mase (2, 2)
Eksempel
- gnåle om penger
gjenta det samme om igjen og om igjen
Eksempel
- gnåle på det samme;
- gnåle på en visestubb

gnage

verb

Opphav

norrønt gnaga

Betydning og bruk

bruke tennene på noe hardt eller seigt;
skave biter av med tennene
Eksempel
- gnage på et kjøttbein;
- musa hadde gnagd hull i veggen;
- gnage bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade;
gnisse;
slite (2), tære
Eksempel
- gnage hull på sokken;
- skoen gnager
volde lidelse;
pine, plage;
nage
Eksempel
- sulten gnager i tarmene;
- samvittigheten gnager;
- tvilen gnagde henne
- brukt som adjektiv
  en gnagende uro
gnåle, mase (2, 2)
Eksempel
- gnage på det samme

gnu 2

verb

Opphav

norrønt gnúa

Betydning og bruk

gni (hardt)
Eksempel
- gnu seg i øynene;
- hun gnikket og gnudde bilen blank
klemme, presse
Eksempel
- gnu noe sammen
arbeide jevnt;
slite
Eksempel
- nå er det bare å gnu på
mase (2, 2), gnåle
Eksempel
- de gnudde alltid på det samme
spinke og spare;
gnikke (3)
Eksempel
- gnu sammen penger

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Betydning og bruk

larme, ståke
mase (2, 2)
Eksempel
- gnåle og gny om noe

masing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mase;

Eksempel

det ble mye masing fra ungene om is

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
- ha store, utstående ører;
- ha ringer i ørene;
- en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
- vaske seg i ørene;
- ha voks i ørene;
- få dotter i ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
- en svak lyd nådde ørene;
- høre dårlig på det høyre øret;
- låne en øre – lytte til en;
- ikke tro sine egne ører;
- tale for døve ører;
- slikt lyder rart for et norsk øre
sans;
jamfør musikkøre, språkøre
Eksempel
- ha øre for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe;
jamfør eseløre
Eksempel
- ørene på en gryte

Faste uttrykk

gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
mye støy
det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig

utmaset, utmasa, utmast

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

utkjast, utmattet

tjåke

verb

Opphav

norrønt þjáka

Betydning og bruk

mase (, 1), sjaue

tjadre

verb

Betydning og bruk

mase (, 2), skravle (

stresse

verb

Betydning og bruk

ha det travelt, mase og kjase
Eksempel
- du må ikke stresse så mye;
- være stresset – plaget av stress
som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- ha en stressende jobb, et stressende program

Side 2 av 3

Resultat per side: