Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt
Artikkelside

folkehumor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

type humor som kjennetegner og er utbredt i de brede lagene i folket;
Artikkelside

vulgærspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vulgært, tarvelig språk
  2. om eldre forhold: (folkelig) nasjonalspråk
    Eksempel
    • vulgærlatin er et vulgærspråk
  3. om norske forhold: eldre betegnelse for folkemålet i byene
Artikkelside

vulgærlatin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

folkelig latinsk talespråk som de romanske språkene har utviklet seg fra
Artikkelside

tysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr, beslektet med þjóð ‘folk’, egentlig ‘folkelig, folke-’, om folkemålet til forskjell fra latin

Betydning og bruk

  1. som gjelder Tyskland og tyskere
    Eksempel
    • med tysk grundighet – særdeles grundig
  2. som gjelder språket og faget tysk (1
Artikkelside

trivialnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folkelig og vanlig brukt betegnelse som ikke er nøyaktig eller faglig korrekt, hevdnavn
Artikkelside

sveitserstil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

byggestil påvirket av folkelig byggeskikk i Sveits og Tyrol
Artikkelside

skillingsvise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

folkelig vise, ofte om en sørgelig hendelse, som ble trykt uten forfatternavn og solgt i løssalg
Artikkelside

skillingstrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av trykk (4

Betydning og bruk

billig, trykt blad med prosaisk eller poetisk tekst beregnet på et folkelig, ulitterært publikum
Artikkelside

rigabalsam

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på hovedstaden Riga i Latvia

Betydning og bruk

folkelig medisin mot forkjølelse og hudsykdommer, tidligere innført fra Riga
Eksempel
  • honning og rigabalsam
Artikkelside
Side 2 av 3